Kan M.E. være oversett av gastroenterologer?

Vi må først presisere at diagnostikk er utenfor foreningens arbeidsfelt. Våre generelle uttalelser er basert på internasjonal litteratur om sykdommen, div. foredrag om M.E., samt de tilbakemeldinger M.E.-pasienter gir oss.

M.E.-diagnosen blir generelt lett oversett av svært mange leger. Delvis fordi kunnskapsnivået om denne sykdommen blant leger/behandlere her i landet er utilstrekkelig/fraværende og fordi den fortsatt betraktes som noe kontroversiell.

Foreløpig finnes der ingen anerkjent prøve/test som kan påvise tilstanden objektivt. Det blir dermed pasientens egen sykehistorie, symptomkonstellasjon og god klinisk erfaring som kan bekrefte/avkrefte en mulig M.E.-diagnose.

De medisinske diagnosekriteriene innbefatter ikke fordøyelsesplager, men erfaringsmessig har en viss andel av pasientgruppen større eller mindre plager fra mage-/tarm. Mange av symptomene hos M.E.-pasienter tyder på autonome forstyrrelser: f.eks. blodtrykksfall, hjertebank, hurtig puls, temperaturforandringer, fordøyelsesproblemer m.m. Det å bli rammet av ME kan medføre at en går fra en tilstand hvor en gjerne "har tålt alt" til at kroppen synes å reagere på "alt mulig" (mat, lyd, luft mm). Det autonome nervesystemet reagerer inkl. tarmsystemet.

Det at sykdommen ikke er tilstrekkelig kjent, anerkjent eller foreløpig ikke kan påvises med en enkel prøve, gjør at en del pasienter diagnostisk av en del leger blir puttet i en psykiatrisk/psykosomatisk diagnosesekk. Noen pasienter kan etter hvert i tillegg til sykdommens karakteristiske kjennetegn også slite en del med angst og depresjon. Dette delvis som en konsekvens av å ha gått fra å være en velfungerende oppegående person til å bli sterkt hemmet av sin sykdom. Delvis ved å bli mistrodd av hjelpeapparatet, feilbehandlet, stadige tilbakefall av sykdommen og at helt enkle hverdagslige aktiviteter blir "for krevende" fysisk sett.

M.E.-sykdommen karakteriseres av en ekstrem utmattelse (i tillegg til bestemte andre symptomer) som slår pasientene helt ut både fysisk og mentalt hvor særlig muskelbruk ikke lenger tolereres. Det store flertallet har en akutt start dvs. de kan fastsette dagen det hele begynte.