Hva er tilleggssymptomene?

Influensalignende ubehag
Lett feber (37,6-38,6 gr. C)
Sår hals
Ømme lymfeknuter
Springende og varierende muskel- og leddsmerter (uten hevelse)
Sterk hodepine (markert annerledes enn tidligere opplevd)
Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer (som forårsaker betydelig reduksjon av tidligere funksjonsnivå)
Overfølsomhet for temperaturendringer, lys og lyd
Endret søvnmønster
Fordøyelsesproblemer

Tilleggsymptomene kan være konstante eller komme og gå uberegnelig og med varierende styrke og varighet. Det er individuelt hvilke symptomer som er mest fremtredende.

Flertalle
t av disse symptomene må være tilstede i minst 6 måneder, og pasientens arbeidskapasitet må være redusert med minst 50% før diagnosen M.E. kan stilles. Plagene blir verre ved fysisk eller mental aktivitet, dvs. mer aktiv enn pasienter i realiteten har krefter og forutsetninger for å være.

Pasienter har også rapportert plager som nedsatt orienteringsevne/ overblikk, svimmelhet, koordinerings- og balanseproblemer, smerter i øyne, synsforstyrrelser, økt irritabilitet, depresjon, nattesvette, tendens til lavt blodtrykk og hypersensitivitet ved inntak av normale doser medisiner og ved små mengder alkohol.

Det er viktig å understreke at den "utmattelsesfølelsen" som karakteriserer denne sykdommen er noe helt annet enn det folk flest ofte opplever som "tretthet" og "slitenhet". Det er snakk om en ekstrem fysisk og mental utmattelse som i utstrakt grad invalidiserer pasienten; en utmattelsestilstand som ikke kan hviles eller soves bort.

Muskelsymptomene omfatter bl.a. ekstrem muskelsvakhet, muskelsmerter og tendens til muskelkramper. Muskelsvakheten, som er en del av M.E. syndromet, kjennetegnes ved at kroppen og musklene føles totalt tømt for energi. I motsetning til en rekke andre sykdommer ser det ut til at fysioterapi, fysisk trening og til og med vanlig mosjon over tid kan forverre tilstanden. Heller ikke en god natts søvn vil gi fornyet energi til musklene.

M.E. - symptomer knyttet til hodet er bl.a. intens hodepine (ikke migrene), synsforstyrrerlser med smerter i øynene, døsighet, "svømmende følelse" ("som å være i et vakum") og sterk tap av konsentrasjon og korttidshukommelse. Mange opplever at bare å lese en avis eller et blad blir vanskelig og en lett bok uoverkommelig.

M.E. -pasienter kan lett glemme det som relativt nylig er blitt fortalt dem. De vil kunne ha store problemer med å tilegne seg ny informasjon, særlig hvis denne er noe komplisert eller uorganisert.

Videre kan M.E.- pasienter ofte oppleve en rekke "influensa-lignende" symptomer som f.eks. "vondt i hele kroppen", sår hals, skjelvinger, lett feber, ømme lymfekjertler, overreaksjon på varme og kulde og nattesvette.

Fordøyelsesproblemer er heller ikke uvanlig. Mange er plaget med oppblåsthet, appetittløshet, kvalme, diare, luftsmerter og magesmerter.

Depresjon og mentale svingninger kan være en del av M.E.-komplekset. Det er viktig å understreke at dette er en del av symptombildet, og ikke årsak til at en har utviklet sykdommen. Det kan være vanskelig å akseptere at en er så sterkt redusert over lengre tid og hvor "normale" aktiviteter ikke lenger kan utføres slik som før.

M.E.-pasienter opplever som regel svingninger mellom bedre og dårligere perioder. Noen ganger utløses en dårligere periode av at pasienten har følt seg såpass "ovenpå" og vært mere aktiv enn det han/hun i realiteten har krefter og forutsetninger for. "Overanstrengelser" kan ta dager eller uker å komme over. Andre ganger kan en dårlig periode inntre uten at pasienten kan finne den eller de utløsende faktorene. Etter hvert vil de fleste pasienter lære sine egne grenser å kjenne og kan dermed lettere planlegge og innrette sine aktiviteter etter dette.