M.E. Nettverket i Norge - for deg som er rammet av ME/CFS
- Her vil du finne informasjon om ulike sider av sykdommen.
- Nedenfor finner du de siste nyhetene fra nettet og fra MENiN.
Mer midler til forskning på Rituximab ved ME?
Det ble i
november 2011 bevilget 2 millioner til igangsetting av en
multisenterstudie på CFS/ME gjennom Helse Vest for et prosjekt på
Haukeland Universitetssykehus under ledelse av Fluge og Mella.
Utgiftene til prosjektet er betydelige, og bare medisinutgiftene
vil koste 8 millioner første året.
Stortingsrepresentant
Laila Dåvøy (KrF) etterlyste den 28. april ytterligere støtte til
den utvidete forskningen på Rituximab i behandlingen av ME. Hun
stilte spørsmål til helse- og omsorgsministeren om statsråden ville
bidra med mer midler under RNB slik at dette prosjektet kan starte
opp til høsten?
Anne-Grete Strøm-Erichsen svarte den 5. mai bl.a. dette på
spørsmålet:
Helse- og omsorgsdepartementet direktefinansierer ikke enkeltstående forskningsprosjekter. For å sikre tilstrekkelig kompetanse til å vurdere forskningssøknader allokeres derfor forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet til henholdsvis Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene. På denne måten får vi en nødvendig distanse som skal sikre forskningens uavhengighet. Det sikrer samtidig kravet om at det er de forskningsprosjektene med høy kvalitet og relevans som får økonomisk støtte. Det er Stortinget som på vanlig måte hvert år vedtar bevilgningene i Revidert Najonalbudsjett og øvrige budsjettproposisjoner.
Les spørsmål og svar her:
| Laila Dåvøy |
| Anne Grete Strøm Erichsen |
Helse- og omsorgsdepartementet direktefinansierer ikke enkeltstående forskningsprosjekter. For å sikre tilstrekkelig kompetanse til å vurdere forskningssøknader allokeres derfor forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet til henholdsvis Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene. På denne måten får vi en nødvendig distanse som skal sikre forskningens uavhengighet. Det sikrer samtidig kravet om at det er de forskningsprosjektene med høy kvalitet og relevans som får økonomisk støtte. Det er Stortinget som på vanlig måte hvert år vedtar bevilgningene i Revidert Najonalbudsjett og øvrige budsjettproposisjoner.
Les spørsmål og svar her:
Foredrag - Kosthold ved ME/CFS
| Ingerid Øverås |
I forbindelse med ME Nettverket i Norges årsmøte lørdag 28.april holdt ernæringsfysiolog Ingerid Øverås fra ME/CFS-senteret ved Oslo Universitetssykehus foredrag om kosthold.
Pasienter med ME er en vanskelig gruppe å forske på når det gjelder kosthold, dette fordi graden av symptomene varierer og ikke minst fordi det vil være svært belastende for mange pasienter å delta i en kostholds studie.
Øverås kom likevel med mange gode råd og tips om hva ME pasienter selv kan gjøre for å få et riktig og balansert kosthold. Det er blant annet viktig å være observant vedrørende blodsukkerregulering og lett fordøyelig mat.
Et fyldigere referat fra foredraget til Ingerid Øverås kommer i ME kanalen nr. 2- 2012.
VG artikkel - Barn med ME
I søndagens
utgave av VG den 22.04.12 er det en lengre artikkel som viser
ME-barnas ansikt.
Den tar også for seg en del synspunkter og uenigheter fra ulike medinske ståsteder om sykdommen.
Les mer her:
Den tar også for seg en del synspunkter og uenigheter fra ulike medinske ståsteder om sykdommen.
Les mer her:
Trygdedebatten - en farse!
Maria Gjerpe - lege,
samfunnsdebattant og blogger - har skrevet et innlegg på
dagsavisen.no den 13.04. om populistiske uttalelser som rammer dem
som oppsøker NAV for å få hjelp. Hun tar til motmele fra
stereotypier som ofte framgår i ulike fora hvor trygdemottakere
diskuteres. Hele artikkelen med kommentarer - Les
mer her:
Nye retningslinjer for pleiepenger og barn med ME
Nytt er at kronisk utmattelsessyndrom nå er med på en liste med eksempler på sykdommer som kan gi rett til pleiepenger. Denne listen er ment som en rettledning for hvor alvorlig sykdommen må være, men det kan også gis rett til pleiepenger ved andre livstruende og svært alvorlige sykdommer som ikke står på listen. Les mer på NAV
ME- saken følges opp med flere spørsmål til helseministeren
| Erna Solberg |
| Anne-Grete Strøm-Erichsen |
Kort om M.E. - CFS
M.E. betegnes i den norske versjonen av WHOs
internasjonale diagnosesystem ICD-10 for godartet myalgisk
encefalomyelopati, og som Postviralt utmattelsessyndrom.
M.E. - syndromet blir også
ofte kalt kronisk
utmattelsessyndrom, på engelsk (CFS) chronic fatigue syndrome.
Ut fra britiske og amerikanske forskningsrapporter antar man at det er mellom 15.000 til 20.000 M.E.-pasienter i Norge. Foreløpig er det ikke gjort tilsvarende registrering her til lands, men det er anslått til å utgjøre 1-2 promille av befolkningen.
M.E. (CFS) rammer både voksne og barn i alle aldre og begge kjønn, men i voksen alder er det flest kvinner.
Nyere forskning viser at det kan foreligge en genetisk disposisjon for utvikling av sykdommen. M.E. (CFS) er ikke smittsomt, men en ser en opphopning av M.E (CFS) i enkelte familier.
Ut fra britiske og amerikanske forskningsrapporter antar man at det er mellom 15.000 til 20.000 M.E.-pasienter i Norge. Foreløpig er det ikke gjort tilsvarende registrering her til lands, men det er anslått til å utgjøre 1-2 promille av befolkningen.
M.E. (CFS) rammer både voksne og barn i alle aldre og begge kjønn, men i voksen alder er det flest kvinner.
Nyere forskning viser at det kan foreligge en genetisk disposisjon for utvikling av sykdommen. M.E. (CFS) er ikke smittsomt, men en ser en opphopning av M.E (CFS) i enkelte familier.
Den utløsende faktoren for M.E. (CFS)
M.E. kjennetegnes spesielt ved
ekstrem energisvikt og økt
trettbarhet av muskulatur og svikt i kognitive funksjoner selv
etter minimale anstrengelser og aktivitet. Selv en god natts søvn
gir ikke vesentlig fornybare krefter dersom man har M.E. Den utløsende faktor hos
flertallet ved M.E. er ofte
en infeksjon for eksempel influensa eller magevirus, men kan også
utløses av vaksiner, miljøgifter, fysiske skader eller oppstå etter
operasjoner. Mange unge er blitt syke etter kyssesyken.
Symptomene for M.E. (CFS) kan svinge i art og intensitet over tid. Hvilke symptomer som er mest framtredende, kan variere noe fra pasient til pasient.
Symptomene for M.E. (CFS) kan svinge i art og intensitet over tid. Hvilke symptomer som er mest framtredende, kan variere noe fra pasient til pasient.
Sentrale symptomer ved M.E. (CFS)
Utmattelse (ekstrem energisvikt), ikke
forfriskende søvn, influensafølelse, sår hals, problemer med
hukommelse, konsentrasjon, hodepine, søvnforstyrrelser,
temperaturreguleringsforstyrrelser med nattesvette og lav feber og
/eller frysninger, unormal kroppstemperatur, blodtrykks- og
hjerterytmeforstyrrelser, overfølsomhet overfor lys, lyd, lukt og
berøring, muskel- og leddsmerter samt muskelrykninger og mage/tarm
forstyrrelser.
Det finnes per i dag ingen sikker kur eller anerkjent behandling for M.E. (CFS) utover å lære seg mestringsteknikker som aktivitetsavpasning og energiøkonomisering.
Du finner mer informasjon om M.E.-CFS her:
Det finnes per i dag ingen sikker kur eller anerkjent behandling for M.E. (CFS) utover å lære seg mestringsteknikker som aktivitetsavpasning og energiøkonomisering.
Du finner mer informasjon om M.E.-CFS her:


Del på Facebook