Kosthold ved ME




Ved ernæringsfysiolog Inger Nordvik
Referat av et foredrag gitt på informasjonsmøte den 24.09.03 i Bergen, samt informasjon fra følgende kilder:
I. Nordvik, K.-M. Myhr, H. Nyland, K. S. Bjerve: Effect of dietary advice and n-3 supplementation in newly diagnosed MS pations. Acta Neurol Scand 2000: 102: 143-149
I. Nordvik, K.-M. Myhr, H. Nyland: Multippel sklerose og kost. MS-Posten 2001: 1; 15-17
H. Hånes: Enkle kostråd bedret MS. Dagens medisin. 14. september 2000: 11
Referent: Bente Skjelbred (Referatet er gjennomlest og godkjent av I. Nordvik)

Referatet er gjengitt med tillatelse av I. Nordvik.

Om foredragsholder.
Inger Nordvik er utdannet ernæringsfysiolog fra ernæringslinjen ved Universitetet i Oslo. Hun har vært hovedansvarlig for to studier ved nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus om kosthold ved MS (multippel sklerose).


Forord.
MENiN mottar jevnlig spørsmål om M.E., kosthold og ulike tilskudd. På bakgrunn av spørsmål knyttet til påstander om at M.E.-tilstanden kan påvirkes av hva en putter i munnen, inviterte MENiN en fagperson som har mangeårig erfaring med sykdom og kosthold til å holdet et foredrag om temaet. At Inger Nordvik har forsket på MS og kosthold, så vi på som en fordel ut fra at det er visse likheter (men og forskjeller) mellom MS og ME.


Innledning.
Inger Nordvik hadde i forkant av møtet gått igjennom litteratur om M.E. Hun fant at mye av det som er publisert, støtter opp om de erfaringer Nordvik et. al. har gjort i sine studier om MS og kosthold. Bl.a. har senere studier vist at oksydativt stress er forøket ved M.E.; dvs at mengden antioksidanter er for lav i forhold til frie radikaler. Videre at immunforsvaret ved M.E. er påvirket ved at normale betennelsesreaksjoner er forandret. Hos mange med ME finnes forhøyete mengder av stoffer i kroppen som øker betennelsestilstanden (noe som muligens kan være en av årsakene til den influensalignende følelsen mange har). Visse matvarer kan og gi de samme reaksjonene.

Da Inger Nordvik ser flere fellestrekk mellom ME og MS, var det naturlig å gå igjennom studien av 16 nydiagnostiserte MS-pasienter og det kosthold, tran og tilskudd som disse pasientene fulgte gjennom 2 år. I denne studien viste resultatene at pasientene fikk en betydelig bedring av sin sykdomstilstand, og at effekten av å følge det oppsatte kostholds-/tilskuddsregimet ga bedre resultater enn det en har funnet ved kun medikamentell behandling av pasientgruppen.


Flerumettet fett og betennelsesprosesser.
De to hovedtypene av fett i maten vår er mettet fett og umettet fett (enumettet og flerumettet). Mettet fett finnes særlig i kjøtt, meieriprodukter og hard margarin, mens det er mest umettet fett i fisk, myke margariner, matoljer og korn. Flerumettet fett inkluderer de essensielle fettsyrene som kroppen ikke kan lage selv, og av den grunn må tilføres gjennom kosten. Disse fettsyrene består av to hovedgrupper: Omega-3 som nesten bare finnes i fisk og sjødyr (mest i fet fisk og tran) og omega-6 fettsyrene som hovedsakelig finnes i vegetabilske oljer, korn/brødvarer og myk margarin. Begge disse fettsyrene er viktige komponenter i cellemembranene, og en riktig balanse mellom fettsyrene omega-3 og omega-6 er viktig for mange biologiske prosesser. Særlig synes dette viktig ved betennelsesprosesser.

Kostholdet i den vestlige verden inneholder ofte rikelig med omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3, noe som kan fremme betennelsesprosesser. For å få denne rette balansen, er det og viktig å få dekket eller evt. øke mengden av omega-3 fettsyrer.

Mengde fisk, tran og fiskeoljekonsentrater som inneholder 1 gram omega-3 fettsyrer:
Anbefalt dagsdose: 1 - 1,5 gram

Matvarer: Mengde:
Laks 50 gram
Makrell vår 115 gram
Makrell høst 30 gram
Makrell i tomat 35 gram
Regnbueørret 1000 gram
Reker 330 gram
Sild 25 gram
Torsk 500 gram

Kosttilskudd:
Møller's tran 5 ml

Fiskeoljekonsentrater:
Møller's Dobbel 2, 5 kapsler
Triomega 3,2 kapsler
Pikasol 1,6 kapsler
Triomar 2,4 kapsler

Når det gjelder omega-3 tilskudd (tran/kapsler) bør anbefalt dagsdose ikke overskrides.

Behandlingstiltakene ved MS tar sikte på å dempe denne betennelsesreaksjonen på en slik måte at resten av immunapparatet er inntakt og kan beskytte oss mot infeksjoner. En rekke studier har vist at økt inntak av omega-3 fettsyrer fra fisk og fiskeprodukter, kan dempe betennelsesreaksjoner ved flere inflammatoriske sykdommer. Det er vist at fiskeolje påvirker de immunologiske reaksjonene ved at betennelsescellene blir mindre aktive og de kjemiske substansene som kan utløse og vedlikeholde betennelse, undertrykkes.

Nyere forskning viser også at omega-3 fettsyrer kan hjelpe mot depresjoner. Det er for øvrig i hjernen og synsnerven vi finner den største konsentrasjonen av omega-3 fettsyrer.

MS, kosthold og tilskudd.
Bakgrunnen for studien som beskrives her, var bl.a. en forstudie fra 1991 (Nordvik et.al) hvor 9 MS-pasienter ble sammenlignet med 10 friske kontrollpersoner. Kostinntaket av mettet fett og omega-6 fettsyrer var høyere og omega-3 fettsyrer lavere for MS-pasienter enn hos kontrollpersonene. Videre at disse pasientene også hadde inntatt mindre mengder C-vitamin enn kontrollene. Samtidig viste blodverdiene lavere nivå av omega-3 fettsyrene (EPA og DHA) og en lavere omega-3/omega-6 indeks hos MS-pasientene.

Vi vil ikke her gå inn på de medisinske aspektene og de detaljerte målingene som ble gjort på MS-pasientene i studien fra 2000. Er du interessert i detaljene, kan du få tilsendt en kopi av den publiserte engelske artikkelen (se kilder).

Kostholdsråd og tilskudd som ble benyttet i kostbehandlingsstudien ved MS:

Reduser inntaket av mettet fett i kosten og øk mengden av omega-3 fettsyrer:

Spis fisk til middag 3 - 4 ganger i uken. Inkluder fet fisk - også som pålegg.
Velg magert kjøtt. Kylling og kalkun anbefales også.
Bruk skummet melk/ lettmelk og magre/ halvfete oster.
Bruk olivenolje i matlagingen og reduser mengden av smør/ margarin på brødet.

Mengden antioksidanter økes ved å:

Spise mye grønnsaker; rå eller lettkokte.
Spise et par frukter hver dag.
Bruk grove kornsorter

Reduser inntaket av sukker, søtsaker, brus og kaker

Reduser kaffe og svart te til et par kopper om dagen

Unngå matvarer som du reagerer negativt på

Kosttilskudd (daglig - ved frokost):

En skje Møllers tran (5 ml)
200 mg Ester-C (syrenøytral vitamin C)
B-vitaminkompleks (Berthelsen Vegetamin)

I denne studien ble pasientene også bedt om å drikke så lite alkohol som mulig og å unngå røyking.

Resultater.
Kostomleggingen var særlig rettet mot et økt inntak av fisk og omega-3 fettsyrer, samt et redusert inntak av mettet fett, omega-6 fettsyrer og sukker.

En av årsakene til at det ble fokusert så sterkt på sukker i denne studien, var at flere MS-pasienter tidligere hadde gitt tilbakemelding om at et stort inntak av bl.a. kaker, søtsaker og brus, kunne gi forverringer.

Blodprøvene bekreftet kostomleggingen ved en reduksjon av blodets innhold av mettede fettsyrer og omega-6 fettsyrer og en økning av omega-3 fettsyrer. B-vitaminene folsyre og B 12 i blodet viste også en økning. Blodverdiene av vitamin-C som var lave før forsøksstart, økte til normalverdier i løpet av studietiden.

Den type MS-pasienter som deltok i denne studien, skulle ha et forventet tilbakefall en gang i året; dvs. 32 tilbakefall totalt. I denne undersøkelsen var det kun to tilbakefall; to pasienter hadde hvert sitt tilbakefall. Disse to var de eneste dagligrøykerne i gruppen. Røyking bidrar bl.a. til en økning av frie radikaler. Forskerne hevder at det kan være en tilfeldighet at det var røykerne som opplevde en forverring, men det kan også reflektere sammenhengen mellom oksydativt stress og sykdomsaktivitet.

11 av de 16 pasientene hadde en markert bedring av sin sykdomstilstand målt etter en såkalt EDSS-skala for nevrologisk status. De resterende hadde en stabil sykdomssituasjon.

De positive resultatene i denne studien kan være en kombinasjon av flere faktorer. Kostrådene er stort sett generelle kostråd som er i samsvar med det ernæringsforskerne i dag mener gir et optimalt kosthold og er forenlig med god helse. Et kosthold med mye grønnsaker og frukt vil føre til en økning av antioksydanter som blant annet er viktig for å beskytte flerumettede fettsyrer i celleveggene. I tillegg tok pasientene tilskudd av C-vitaminer som er en vannløselig antioksydant med virkning både i cellene og utenfor.


M.E. og kosthold.
Innledningsvis nevnte vi fellestrekk mellom MS og ME og at litteratur om M.E støtter opp om at ME-pasienter kan tenkes å få et positivt utbytte av å følge de samme kostholdsrådene og tilskuddene som ble anvendt i den beskrevne studien.

Mange M.E.-pasienter sliter med å opprettholde jevn energi over tid og har symptomer som tyder på et ustabilt blodsukkernivå. Nordvik understreket betydningen av en jevn måltidsfordeling. Ikke utelat måltider eller la det gå for lang tid mellom måltidene. Som mellommåltid anbefales for eksempel litt frukt med nøtter (med evt. litt cottage cheese eller naturell yoghurt). Ett av rådene hennes er noen ganger i uken å erstatte brødskiver til lunsj med en blandet grønn salat med for eksempel kyllingbiter, fiskebiter eller egg med salatdressing av olivenolje og evt. presset sitron over, samt flatbrød eller knekkebrød til.

Mye kaffe kan også gi store og uheldige svingninger i energinivået og gir ikke en helsemessig gunstig effekt.

Brød laget med grove kornsorter, gjerne rug, spiret korn, spelt mel, solsikkekjerner (som bl.a. inneholder kalk, zink, protein) gir og en lengre metthetsfølelse enn finere brød.

En viss prosent av M.E.-pasienter viser symptomer på glutenintoleranse, men det er ikke påvist noen direkte sammenheng mellom Cøliaki og M.E.

Ikke alle M.E.-pasienter tåler gjær og sliter med candida-problematikk, men det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom candida og M.E. (men en kan ha begge deler).

Noen merker mye ubehag og oppblåsthet etter måltider. For disse kan det være fornuftig over en tid å observere hvilke matsorter / evt. matkombinasjoner som gir disse utslagene, og deretter se om eliminering av disse matvarer bedrer tilstanden. Pankreasenzymer kan evt. forsøkes, men disse er reseptbelagt og må taes opp med behandlende lege.

Bruk av løk og hvitløk (helst rå) anbefales bl.a. på grunn av gunstig virkning på immunsystemet og har bl.a. en antibakteriell effekt.

Et sunt kosthold med bl.a. mye grønnsaker, frukt, grove kornsorter og nøtter gir en god dekning av viktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Imidlertid kan det - i tillegg til de råd som er nevnt under MS-studien - for noen være gunstig i en periode (for eksempel et par måneder) å forsøke et ekstra antioksidantkompleks (Bio-Selen og zink fra Pharma Nord). Magnesiumtilskudd er ofte anbefalt i litteraturen ved M.E. Også dette kan evt. utprøves (dosering: 100-200 mg) i en periode. Det kan være fornuftig å utprøve for eksempel Bio-Selen og zink først, og deretter i tillegg starte med magnesium for å evaluere om evt. bare det ene preparatet eller en kombinasjon av begge gir best effekt. For øvrig kan du få sjekket din zink og magnesiumstatus hos din faste lege.

Kalktilskudd bør benyttes hvis en utelukker melk og melkeprodukter i den daglige kosten.

Inger Nordvik anbefaler ikke multivitamintabletter hvis du tar tran og begrunner dette med at tran inneholder vitamin A og D, og for store doser av disse fettløselige vitaminene er uheldig. Videre innholder mange multivitaminer jern, og for mye av dette mineralet er heller ikke er å anbefale; særlig ikke for menn eller for kvinner etter overgangsalderen.

Ofte kan en lese at en bør drikke relativt store mengder rent vann daglig. Inger Nordvik opplyser at en skal være oppmerksom på at altfor store mengder vann ikke bare skyller ut metabolske avfallsstoffer, men også viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger.

Velger du å prøve ut de kostholdsrådene og tilskuddene som er beskrevet i denne artikkelen, er styret i MENiN svært interesserte i tilbakemeldinger fra deg.


Epoost info@menin.no